Jeg har hørt din undervisning om:  Når mister jeg frelsen og den utilgivelige synd.

Jeg har en kompis som sa til Jesus: jeg fornekte deg og satan er min herre. Etter dette havnet han på sykkehus, kan det være Gud som gav han en lærepenge?

Hvert ord enn sier mot menneske sønnen skal man få tilgivelse for står det, men ikke mot Ånden?

Har han spottet Den Hellige Ånd?

Jeg lurer på hvilken bibeloversettelse som jeg bør kjøpe, når jeg kjøper meg en ny Bibel?

Jeg lurer på en ting når det gjelder døden?

Sånn som jeg har forstått ut i fra Bibelen kommer det en dommedag. Mange kristne tror at når man dør kommer man rett til himmelriket etter døden, men etter det jeg forstått ut i fra tolkningen av dommedagen er man død inntil dommedagen og Jesus kommer ned på jorden igjen, og tar de frelse med seg i tusen år både de levende og de døde.

Først da kommer alle til himmelriket.

Håper du kan forklare meg hva som står om dette i Biblen om hva som skjer etter døden? Jeg blir veldig forvirret av så mange tolkninger.

Hvorfor ble hvildagen flyttet og trenger vi å holde hviledagen hellig i dag og ikke spise mat som loven i Gamle Testamentet forbyr?

Hvordan kan vi tilregne og tilegne oss det som står i Bibelen i dag, når vi lever i et så modernisert samfunn?

Jeg fikk først et vers som ga meg støtte og hjelp i den situasjonen jeg er i, men så kom tvilen.. Når vi leser i Bibelen, tar vi versene ut av sammenhnegen, og jeg lurer på: Er disse ordene da til meg/ oss? Eller var det ord gitt i en spesiell situasjon, som ikke man bør løsrive det fra? Et eksempel er verset: Jes 49:16
 16 Se, i begge mine hender har jeg tegnet deg.

Hva går en eksterm eller feil nådelære/tankegang ut på, og hvordan oppstår den?

Når spotter jeg den Hellige Ånd og begår den utilgivelige synd.

Etter jeg har blitt en kristen, er jeg da automatisk beskyttet fra den onde? Og alt negativt som skjer med meg da er i Guds plan og hensikt? Det sår jo i 1 Joh at den onde ikke vil røre meg.