Hva går en eksterm eller feil nådelære/tankegang ut på, og hvordan oppstår den?

Svar: (Dette er et utdrag av min undervisning om: Det er Gud som har gitt deg følelser!) 

Når jeg nå sier en feil eller eksterm nådetankegang eller lære, sikter jeg ikke til et bestemt kirkesamfunn eller retning. Som med en lovisktankegang, så kan du finne elementer av både en feil nådetankegang og lovisktankegang i de fleste kristne sammenhenger. Jeg har til og med selv vært i begge grøftene. Jeg nevner kanskje det litt ekstreme, men du kan finne elementer av begge deler kanskje til og med i ditt eget liv, hvis du ser etter.

Min hensikt med denne undervisningen er ikke å henge ut noen trosretninger, sammenheng eller personer, men jeg ønsker at du selv kan se at det finnes to ekstermer, og det er viktig å passe deg for begge for at vi ikke skal miste den planen som Gud for oss, og den gleden han har for oss.

Jeg har lagt merke til i de senere årene at det har kommet inn en litt det jeg vil kalle en feil eller eksterm nådetankegang, noe jeg har sett blant annet gjennom respons fra nettsidene mine. Denne tankegangen sier blant annet at: Du kan gjøre hva du vil, og det er ok, og synd har ikke noen negativ effekt, for Gud elsker deg allikevel. Noen har til og med gått til det helt ekstreme med å si at det spiller ingen rolle om du tror på Buddha, Mohammed eller Krishna, Gud er så tolerang at han godtar det som en vei til Gud. Nå er det ikke sikkert du tenker helt slik, men sjekk allikevel det jeg skal si videre her nå om du kanskje har blitt litt forført av denne tankegangen alikevell.

Jeg tror denne tankegangen kommer av to ting: Den kommer av det negative bildet og følelsene mange har hatt av Gud, at han er ute etter oss for å straffe oss eller han misliker oss når vi synder. Fordi man har hatt en negativ erfaring med den loviske forkynnelsen, har en del hatt lett å falle i denne grøften.

Den andre grunnen til dette synet er at vi er påvirket av den verden vi lever i, og denne verden er veldig følelsesstyrt. Mange i denne verden prøver å eliminere ting som gjør at vi kan føle oss ille eller fordømt, og ofte vil de prøve å eliminere Gud, for de tror at han er kilden til alt dette.

Og jeg tror at denne feile nådetankegangen ofte bygger litt på at vi må prøve å unngå fordømmelse, for det fører til negative følelser og loviskhet. De prøver ikke og eliminer Gud, men ting ved Gud og i Bibelen som fører til fordømmelse og negative følelser.

Vi er faktisk alle ute etter å få vekk fordømmelsen, men ofte er vil blinde for hva som egentlig kan få den vekk. Det er en måte å få den vekk på, som jeg vil komme tilbake til.

La meg igjen nevne de to fellene du kan gå i:

1. Den ene fellen er den loviske.
   Vi tenker at hvis jeg bare unngår å synde, og klarer å leve ett perfekt liv, da vil jeg unngå følelsen av fordømmelse. Vi prøver og prøver, og kanskje til tider så klarer vi det ganske bra og vi føler oss ok, men vi vil stadig komme tilbake til at vi ikke er perfekte, og da vil fordømmelsen komme tilbake før eller siden.
   
   
2. Den andre er en fornektelsesteori.
   Fornektelsesteorien tror jeg den feile nådetankegangen bygger på. For den går ut på at hvis vi bare unngår ting som får oss til å føle oss fordømt, så vil vi unngå fordømmelsen. Så de sier ofte at: Vi kan ikke synde når vi er kristne, Gud vil ikke overbevise meg om synd lenger, for det kan føre til fordømmelse, synd vi gjør har ikke lenger noen negativ effekt, noen forbannelse.

La meg bare si litt om dette med overbevisning. Mye av det jeg skriver på nettet ønsker jeg skal være til overbevisning for mennesker, ikke fordømmelse. Jeg vet at fordømmelse er fra djevelen, men overbevisning er fra Gud.

Hvis du føler deg fordømt av min undervisning, kan det komme av to ting: Jeg underviser feil, eller du har et forutinntatt bilde av Gud som ikke stemmer. Jeg har lagt mye arbeid ned i min undervisning for at den ikke skal bringe fordømmelse, men overbevevisning, så jeg tror at feil undervisning ikke skulle være tilfelle, og hvis det er slik vil jeg gjerne vite det, så jeg kan forandre på det. Men jeg tror at fordømmelsen ofte kommer av ditt gale bilde av Gud, og derfor trenger det ikke være noe galt i det jeg underviser. Det samme med Bibelen; mange føler seg fordømt når de leser den, men er det Bibelen det er noe feil med? Skal vi prøve å forandre den, eller prøve å tolke den slik at jeg kan unngå fordømmelsen. Nei det er ikke Bibelen det er noe feil med, men ditt bilde av Gud.

Jeg hadde denne undervisningen en gang for noen ungdommer her jeg jobber i Thailand, og en av jentene i som var der ble veldig sint en dag på meg, for det jeg underviste om overbeviste henne om en synd hun hadde. Hun hadde problemer med å tilgi noen som hadde såret henne. Dagen etter vitnet hun om dette og sa: Først ble jeg veldig sint på deg, men så ble jeg overbevist om at det du sa var sant, deretter husket jeg på Jesus sin kjærlighet og hvordan han har tilgitt meg, og da klarte jeg også å tilgi.

Dette viser egentlig et klart bilde på hvordan Den Hellige Ånd virker, og jeg tror det er slik det skal være.

Jeg var også veldig glad, for det var oppmuntrende at jeg hadde klart å formidle ting som førte til overbevisning til denne jenta og ikke til fordømmelse.

Det å bli overbevist om synd er ofte ikke en god følelse, slik det var for denne jenta, men hvis vi ikke faller under fordømmelse eller fornekter den, vil det å bli vist sannheten sette oss fri, og da vil også gode følelser komme i kjølevannet av dette. Men som oftest ønsker vi bare å ha gode følelser, men da er det veldig lett at du fornekter sannheten, og det vil ikke sette deg fri!

For noen kunne det jeg nevnte over ført til fordømmelse, og hvorfor vill de ha fordømmelse, jo fordi de ville ha vært redd for at Gud ville staffe dem eller være sint på dem for deres synd. Med andre ord ville de ha hatt et galt bilde av Gud. 

Hvis overbevisning fører til fordømmelse, er ikke løsningen og prøve å fjerne det som forårsaket fordømmelsen, som og ikke fortelle sannheten eller erkjenne den, men å vite at Gud er kjærlighet.

Dette skriftstedet, som jeg allerede har nevnt i denne undervisningen, er så utrolig viktig!! Spesielt i denne sammenheng.

1Joh 4:18f

 18 Frykt er ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærlighet driver frykten ut. For frykten har med straff å gjøre, og den som frykter, er ikke blitt fullkommen i kjærligheten.

Før prøvde jeg å unngå dette verset, for den førte ofte til at jeg følte meg fordømt. Jeg hang meg opp at vi ikke er blitt fullkommen i kjærligheten. Jeg følte jeg var ufullkommen i dette, derfor følte jeg at Gud ikke kunne være fornøyd med meg. Det er utrolig hvordan vår fiende kan klare å forvrenge sannheten. Det verset som virkelig kunne sette meg fri, var det verset jeg følte fordømt for og prøvde å unngå. Før forsto jeg virkelig ikke dette verset, men når jeg virkelig forstod det, var dette utrolig frigjørende. Hvis du også forstår denne sannheten vil du unngå å gå i den religiøse fellen og den fornektende fellen. I mange år var jeg kanskje litt i begge grøftene. Jeg prøvede av og til å bortforklare ting som fikk meg fordømt, eller unngikk det. Eller jeg prøvde så godt jeg kunne å leve rett, slik at jeg ikke fikk fordømmelse, men ingen ting fungerte før jeg forstod, eller for å bruke et åndelig utrykk: fikk en åpenbaring av dette verset!

For å unngå fordømmelsen, det vil si: Frykt for staffen, er ikke løsningen å prøve så godt man kan i å unngå og synde, eller eliminer overbevisning om synd, men det er å studere og vite at Gud er kjærlighet. Gud er kjærlighet selv om du gjør synd, Gud er kjærlighet selv om han overbeviser deg om synd! Mange tror at Gud bare har kjærlighet, og han gir den til oss når vi har oppført oss bra og har fortjent den. Men Gud ER kjærlighet, det vil si hans kjærlighet vil ikke forsvinne om du har ett fall eller gjort noe galt. Dette kan kanskje skje med oss mennesker når du har gjort noe galt mot dem, for vi er ikke kjærlighet (selv om Gud har utøste den i våre hjerter).

Kjernen i fordømmelsen er frykt for straff, at Gud vil avvise oss på grunn av hva vi har gjort. Så løsningen er igjen ikke å prøve å rette på ting, eller unngå ting, som gir oss fordømmelse, men å studere kjærligheten. For den fullkomne kjærligheten vil drive all fordømmelse vekk!! Det er hva dette skriftstedet sier!

Grunnen til at du opplever fordømmelse er ene og alene at du ikke har sett den fullkomne kjærligheten ennå. Og når du nå har blitt overbevist om at du ikke er blitt fullkommen i kjærligheten, hva skal du gjøre med det? Bli fordømt for det? Prøve å unngå tanken på at vi ikke er perfekte? Nei! Vi må studere Guds kjærlighet og sannheten om den! Det er dette som ene og alene vil sette deg fri!!

La meg også si at det og av og til høre sannheten vil ikke alltid føles godt i øyeblikket, men det vil alltid lede til de gode følelser hvis du er villig til å adlyde overbevisningen. Noen vil kanskje si at jeg mot sier meg selv nå, når jeg først sier at Gud aldri vil bruke negative følelser for å omvende deg fra din synd, også at overbevisning ikke alltid føles godt. Men jeg mot sier ikke meg selv. Grunnen til at du ikke alltid vil føle godt når du hører sannheten er på grunn av den effekt synden har hatt på livet ditt eller ditt negative bilde av Gud.

Hvis du har en råtten og vond tann, trenger du å rotfylle den eller trekke den ut. Å trekke den ut eller rotfylle kan være smertefullt når du gjør det, men etterpå vil du ha en glede av at alle smerter er blitt borte. Problemet var ikke tannen i seg selv, men det var på grunn av bakteriene som hadde samlet seg der, og kanskje fordi du ikke hadde pusset den godt nok, som gjorde at du måtte gå igjennom en del smerter. 

Du kan ignorere den og gå på sterke smertestillende, men dette vil ikke ta bort problemet. Det samme med synd, du kan kanskje prøve og ignorer den, men den vil før eller siden føre til smerter inn i livet ditt.

Det er ikke Guds hensikt å få deg til å føle negativt, for det er fremdeles hans nåde som driver deg til omvendelse. Men som sagt er det ofte synden som gjør at vi vil føle negativt når lyset blir satt på den.

Jesus kom med nåden og sannheten ikke loven som kom med Moses.

Joh 1:17

 17 For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.

Legg også merke til at det står nåde og sannhet, ikke sannhet og nåde. Det er faktisk veldig viktig at nåden kommer før sannheten. Vi må fortelle sannheten i kjærlighet, ellers vil den ha lite nytte.

Mange av de som har en religiøs tankegang har også gjort feil her. De har kanskje sagt sannheten, men ikke i nåde og kjærlighet. Det er en sannhet at de som ikke tror vil gå fortapt, men det er en forskjell på å si: Omvend deg ellers vil du brenne i helvete! Enn å si: Jesus elsket deg så mye at han kom for å redde deg fra en fortapelse, og ved å tro på ham kan du få denne gaven.

Jeg har også hørt når en del har sagt når vi har undervist om helbredelse at vi ikke må snakke så mye om tro, og at det har med tro å gjøre for å bli frisk, for det kan jo hende at de vil føle seg fordømt når de finner ut at det har med tro å gjøre, og man prøver å unngå temaet tro. Mange har laget gale teorier ut ifra at det ikke har noe med tro å gjøre, at Gud tillater sykdom, at det er et mysterium og at han står bak negative ting, for de er redd for at de skal finne ut at det kan ha noe med dem og deres tro å gjøre, og at man skal bli fordømt av det. Dette er samme problemstilling og løsning som vi har sett på over. For å unngå fordømmelse lager vi teorier som ikke er i overensstemmelse med Bibelen. I dette tilfellet er heller ikke sannheten om tro problemet, men hvordan vi ser på Gud, hva slags bilde vi har av ham, og at vi ikke har sett den fullkomne kjærligheten. Hvis vi hadde visst at Gud er kjærlighet, ville det å forklare tro for å bli frisk være veldig enkelt, men fordi vi er så redd for fordømmelsen, kompliserer vi det hele og vi begynner å tro gale ting.

• Hvis du vil lese mer om dette, se min undervisning om: Det er Gud som har gitt deg følelser!